De små detaljer i den store verden

Det er en regnværsmorgen siste helga i påsken. Jeg trekker en gjennomsiktig plastpose over kameraet og går ut i skogen på jakt etter noe å skape et bilde ut av. Det er de små detaljer jeg er ute etter. Trærne har smykket seg med mange fine dråper denne stille morgenen. Små sølvglitrende dråper henger på grenene. Jeg er fascinert, prøver ut mange forskjellige vinkler, men synes ikke jeg får noe til å sitte. Jeg beveger meg inn i en mosekledd gammel skog, ormegresset begynner så smått å titte frem, men ingenting blomstrer ennå. Jeg konsentrerer meg om bakken, kan det være noen spirer, da får jeg se en fjær. En fjær med dråper på, en fugl har etterlatt seg en hilsen på denne grønne mosen. Kanskje lever den ikke lenger, kanskje er det bare en fjær den har mistet. Jeg legger meg i den våte mosen, studerer fjæra, føler meg helt andektig, litt ydmyk overfor denne fuglen som har mistet denne fjæra. Det er jo ikke så mye å bry seg om akkurat at en fugl mister fjær, det skjer sikkert hver dag, men det er en liten detalj, en bitteliten historie i den store, store verden.

1603-632

Sangsvaner

Påsken er her og med den tidlige morgenturer med bil for å se om jeg møter noen dyr eller fugler på min vei. I dag tidlig var jeg egentlig på jakt etter rådyr. De viste seg ikke derimot viste en sangsvanefamilie seg.

Det er noe av spenningen ved å dra på fotojakt så tidlig på morgenen at jeg vet aldri hva som dukker opp. Jeg er på jakt etter det ene og får det andre. Når jeg kjører slik følger jeg gjerne magefølelsen, magefølelsen min i dag tidlig sa at jeg skulle svinge en tur innom dette oset. Og der var de altså, en flott sangsvane familie. Jeg må ut av bilen, liste meg med stativ og kamera, sette meg slik at de ikke får øye på meg og blir redde. Være stille, helt stille og bare ha fokus på svanene og lyder og kanskje det skulle dukke opp noe mer. Jeg har aldri fått bilder av sangsvaner tidligere, så dette ble noe nytt. Jeg kjenner en glede i meg over å kunne få oppleve en slik stille morgenstund ute i naturen som tilskuer til disse vakre fuglene.

Februarmåned ved Lyseren

Vinteren er en herlig tid, og for oss amatørfotografer er lyset vinterstid noe som virkelig er verdt å fange. Lyset er min vekkeklokke. Når det begynner å gry av dag, da gjelder det å få på seg tøy så fort som mulig og komme seg ut av døra. Jeg elsker denne tiden jeg har til rådighet med kameraet og hundene tidlig om morgenen. På hytta er det intet unntak. Her ligger det an for stemningsfulle landskapsbilder, eller makrobilder, dyrebilder (ja, men ikke med to viltre hunder). På hytta har vi laget en fuglematestasjon.  (Det har vi hjemme også) Kjøttmeis og blåmeis er ivrige gjester, men også granmeis, svartmeis og kanskje en toppmeis i ny og ne. Under har jeg valgt ut noen naturbilder fra denne måneden februar.

1602-552

Kjøttmeis

1602-557

Blåmeis

1602-528

Morgenlys gjennom trær

1602-494

Stien

1602-492

Bjørkeskogen

1602-481

Frossent skjegg

1602-420

Frossen brygge

1602-422

Morgenlys over frossent vann

1602-405

Glenna

1602-401

Strå i morgenlys

1602-403

Morgensol gjennom strå

1602-398

Soloppgang

1602-396

Tåkete lys

1602-394

Gjengrodd

1602-366

Morgenstemning med låve i tåke

1602-357

Magisk tåkestemning

1602-082

Frossen båt

1602-074

Soloppgang

1602-059

Soloppgang

En aprilkveld ved Sagdammen

Det skjedde ikke veldig mye denne kvelden, jeg tok turen til Hakadal og Sagdammen. Det var stille og rolig utenom de to tranene som plutselig kom flygende over hodet på meg og som kamera ikke ville ha inn på minnebrikka. Men det var stemningsfullt. Sagdammen ligger i Hakadal, her var det tydeligvis bever, men jeg så ingen, men spor av den så jeg. Under er en liten serie av bilder jeg tok den kvelden.

Varingskollen speiler seg

Varingskollen speiler seg

1404-004

På rekke og rad

1404-009

Kveldsstemning

1404-010

Bever setter spor

1404-011

Ender på flukt over kveldshimmelen

1404-012

Kveldsstemning

Våren er her!

Mildt har det vært i hele vinter, snøen har kommet og gått her på Skytta. Den kan jo fremdeles stikke innom en tur, men det ser ikke helt sånn ut, for denne uken smiler hestehoven mot oss, til og med hvitveis observerte vi på Rotnes her om dagen. Tenk i en liten bakke vendt mot sør, der var det et teppe av hvitveis. Det er vel nesten ikke noe annet som kan glede så mye som hvitveisen når den titter frem, skjønt hestehoven er fin den også. Det er ikke blomster som har stått i fokuset mitt, jeg oppsøker heller vann for å se etter fugler eller andre dyr. Denne uka skvatt jeg til da jeg gikk ned til Nitelva, en diger gråhegre lettet opp rett foran meg og i går kveld da jeg satt ved Sagdammen i Hakadal kom jammen to traner flygende ganske lavt over hodet mitt. Dessverre var jeg ikke rask nok til å få noe bilde, kameraet fokuserte ikke ordentlig, så de ble litt vel langt unna før jeg fikk dem. Opplevelsen derimot sitter.

Gråhegre kommer

Gråhegre kommer

1403-243

Gråhegre over Nitelva

1403-245

Her flyr Gråhegra videre

1403-261

Rødstrupe

1403-263

Stokkand i sivet

1403-277

Gåsunger

1403-278

Andeidyll

1403-286

Kveld ved elva

Ved Nitelva – Kvinender og litt til

I fjor flyttet vi til Skytta i Nittedal, her er det kjempe flott å bo for den som er glad i naturen, dyreliv og fotografering. Nitelva er elva som renner igjennom bygda og har sitt utspring i Harestuvannet. I går gikk jeg en tur ned til elva i området nedenfor Ulverudskole, der det kalles Skyset. Tidligere har det vært golfbane her, men nå ligger jordet brakk og det var bare å gå over. Tett krattskog ned til elvebredden, men jeg hadde fått øye på noen ender, så endelig fant vi en plass. Vi er meg og hunden Leo. Han er så stille og legger seg tolmodig ned når jeg er på fototur. Vi rigget oss til i solen, og ventet. Så kom de Kvinendene. De lekte seg nedover elva, lot seg bare føre nedover av strømmen og så plutselig lettet de, og så var det en ny runde. Dette området må utforskes mer med elvas dyre og planteliv. Hvis du vil lese mer om Nitelva kan du gå inn på Nittedalsporten.

1403-040 1403-045 1403-048 1403-062 1403-070 1403-079

Vårens første Hestehov dukket også opp.1403-088

Langs elva er det også flotte kulturlandskap, som kan by på mange fotoopplevelser. Her er en smakebit på det.

1403-028

Og da jeg kom hjem, smilte den første krokusen til meg fra blomsterbedet.1403-092

Herlig, kald og forfriskende fototur

Endelig, endelig, dette hadde jeg gledet meg til lenge. Naturfototur! Det er så lenge siden jeg har vært på en ordentlig naturfototur. En ordentilig naturfototur for meg er å finne et sted gjerne i næområdet hvor det blir mulighet for å ta bilde av fugler, dyr eller annen type natur. I dag ble Maridalen i Oslo stedet. På uforklarlig vis klarte vi å komme ned til Skjærsjøelva akkurat mot utløpet til Maridalsvannet. Vi satt litt overfor brua. Tidligere hadde vi stått på brua og sett den lille fuglen. Jeg blir aldri lei denne fuglen, vår kjære nasjonalfugl Fossekallen. Den sitter som regel på en isete stein midt ute i elva, en brun lodden fjærklump med hvitt bryst. Så dykker den ned og finner larver nede i vannet. Opp og ned i iskalt vann. Etter å ha sittet over to timer uten å få optimale bilder av fuglen dro vi videre til en fuglematestasjon. Der var det jammen en Trekryper. Første gang jeg fikk bilde av en Trekryper. Nå sitter jeg her i stua ved peisen, bearbeider bilder og minnes en flott tur. Tenk at året skulle starte med Fossekallen. Kanskje det ligger an til flere bilder av ville fugler og dyr i år? Hvem vet.

1401-006 1401-014 1401-025