Sangsvaner

Påsken er her og med den tidlige morgenturer med bil for å se om jeg møter noen dyr eller fugler på min vei. I dag tidlig var jeg egentlig på jakt etter rådyr. De viste seg ikke derimot viste en sangsvanefamilie seg.

Det er noe av spenningen ved å dra på fotojakt så tidlig på morgenen at jeg vet aldri hva som dukker opp. Jeg er på jakt etter det ene og får det andre. Når jeg kjører slik følger jeg gjerne magefølelsen, magefølelsen min i dag tidlig sa at jeg skulle svinge en tur innom dette oset. Og der var de altså, en flott sangsvane familie. Jeg må ut av bilen, liste meg med stativ og kamera, sette meg slik at de ikke får øye på meg og blir redde. Være stille, helt stille og bare ha fokus på svanene og lyder og kanskje det skulle dukke opp noe mer. Jeg har aldri fått bilder av sangsvaner tidligere, så dette ble noe nytt. Jeg kjenner en glede i meg over å kunne få oppleve en slik stille morgenstund ute i naturen som tilskuer til disse vakre fuglene.

Dausjøelva ikke så død som den høres ut

Merkelig navn på en elv og et vann, Dausjøelva og Dausjøen. Kanskje har den fått navnet fordi den ligger så godt gjemt innerst i Maridalen. Vi er på jakt etter bever tidlig en søndags morgen, været er vakkert, det er mai måned, det yrer av liv i skogen. Vi fikk en opplevelsesrik morgen, Vi så to bevere, men kameraet var ikke klart så bilde ble det ikke, et rådyr dukket opp når vi satt og ventet, men litt for langt unna, og så var det alle fuglene da. Nå prøvde vi noe morsomt, vi hadde med fuglelåter på mobilen og en liten høytaler, den ble plassert i nærheten av oss. Først begynte vi med Løvsangeren, og løvsangeren kom, så prøvde vi på gulspurv og jammen kom ikke den også, så prøvde vi på måltrosten, men den lot seg ikke affisere. Litt lenger bort kom vi over et blåmeisepar som bygget sitt lille bo inne i et hull i en trestammen som en hakkespett hadde laget. Det var et flittig par som hentet kvist kvast og mose til reiret sitt. Her var vi forsiktig med å bruke lokkingen da vi var redde for å uroe dem for mye. Et Sangsvanepar møtte vi også, de hadde rede og lå på egg.  Vi ville ikke forstyrre dem og trakk oss tilbake.

Hellesjøvannet og Hæra naturreservat

I går hadde jeg en fototur til både Aurskog Høland kommune i Akershus og Trøgstad kommune i Østfold. Ved Hemnes i Aurskog-Høland ligger Hellesjøvannet, her er det et rikt fugleliv. Det er vanskelig å komme seg ned til vannet, men det er satt opp et fugletårn i søndre delen. Vi klatret opp i fugletårnet og satt en stund og observerte fuglelivet. Da kom Sivhauken, vi så to stykker. En gang fløy den rett under oss, og vi så hvor stor og kraftig den er og hvor flotte tegninger den har på oversiden. Da var jeg ikke kjapp nok med kameraet for å få noe godt bilde, men det ble noen andre brukbare. Jeg har prøvd å finne litt om utbredelse av Sivhauken, det er ikke mye jeg finner om den, men jeg fant denne artikkelen om bestanden i Østfold, men det ser ikke ut til at det er gjort noe studie på den  de siste ti åra som er lagt ut på nett.

Da vi hadde sett oss mette på fuglene ved Hellesjøvannet, kjørte vi videre til Hæra naturreservat i Trøgstad kommune i Østfold. Her var det liv og mye mer enn jeg hadde forventet på forhånd. Det første som møtte oss var en haug av traner, vanligvis ser vi bare en eller to langt fra oss, nå så vi minst 30, jeg talte dem ikke, men de gikk og beitet på et gjorde sammen med noen sangsvaner. Vi listet oss ut av bilen og langs med en skogkant, da hørte de oss, og vips lettet hele flokken. Ja, ja, det var ikke meningen å skremme dem. Vi gikk tilbake til bilen og kjørte til Hærsetersjøen, der gikk vi over et gjorde og ned til vannet. Sangsvaner svømte rundt, skvaldret og koste seg. Plutselig hørte vi lyden, og når vi så opp kom tranene igjen, i formasjon over himmelen. Det var et flott syn. Våren er her, ut med kamera og fotografer.