En eng av hvitveis

I dag kom jeg over en eng av hvitveis, den var vakker og skjønn, herlig og befriende god. Ren og hvit som et teppe av ren hvit sne, uskyldig favnet den rundt meg på alle kanter. Det ble et dypdykk ned i hvitveis enga. Et dypdykk inn i skogens gavmilde vårvakre smykke. Du kan lese mer om hvitveisen i denne artikkelen.

Hestehovens legende virkning og hvitveisens giftighet

I Urtekildens planteleksikon kan jeg lese at hestehov eller leirfivel (Tussilago farfara, dansk: følfod, svensk: hästhov) har medesinsk virkning på f.eks. luftveisplager. Den er ikke bare en vakker vårblomst, men kan også brukes som medesin. Jeg har aldri prøvd det, men det er interessent å lese om de plantene jeg tar bilde av. Ikke bare er de vakre, men de har også en nytteverdi. Når jeg leser videre er hestehovsbladene faktisk merket som reseptpliktig legemiddel i Norge. Det går jo likevel an å sanke den inn selv og tørke den for medesinsk bruk. Den er bra for følgende: Slimløsende, hostestillende, svettedrivende, urindrivende, astringerende, sårlegende, krampeløsende, betennelseshemmende og immunstyrkende. Og den kan brukes ved Hoste, bronkitt, astma, bronkialastma, emfysem, luftrørskatarr, lungetuberkulose, krupp, hevelser, svuller, forstuinger, muskelsmerter, nervesmerter, årebetennelser, leggsår, verkefinger, brannsår, hodepine, øreverk og trøtte føtter.

Hvitveisen eller Anemone nemorosa derimot er en giftig plante som virker hud og slimhinneirriterende. Denne ble tidligere på 1500 tallet brukt ved byller, verkesår, revmatiske plager, leddsmerter, tannverk, frostknuter, vorter, fregner, solbrenthet og vanskelig helende sår. Man trodde at man kunne bruke planten til å trekke ut verk og den ble brukt til omslag rundt sår.

Hvitveisen er en vakker vårblomst som brer sitt teppe utover marken mellom bjørkestammene eller granstammene. Hestehoven er det aller første vårtegnet, den karrer seg vei gjennom jorden og trosser sneen. Begge er de vakre på hver sin måte.  Her er en liten bildeserie jeg tok her om dagen.

Hvitveis og snøvær i Lillomarka

Torsdag gikk jeg en lengre tur i Lillomarka, på jakt etter hvitveis, og jeg fant da noen få, men det snødde også. Merkelig nok klarer de litt av hvert disse små hvite hardføre blomstene. Leo var naturligvis med, han er verdens mest tolmodige hund og snøvær det liker han.