Jeg hastet avgårde for å nå et møte en dag, da så jeg plutselig denne veggen med denne teksten.

img_0371

Jeg haster altså avgårde oppover Pilestredet, løfter hodet litt opp fra asfalten og ser teksten. Livet er vakkert. Veggen og omgivelsene var kanskje ikke så vakre, men midt i dette uvakre, litt slitte del av byen dukker denne teksten opp. Som en påminnelse om at vi lever og at vi alle et eller annet sted bærer med oss noe vakkert. Kanskje en lengsel etter det som er vakkert.

Leave a Reply

%d bloggers like this: