Herlige vinterfilosofi

Når snøen laver ned og de fleste holder seg gode og varme innendørs, blir jeg fristet til å ta med kameraet og gå ut i kulden og sneværet. Det er i slike spesielle øyeblikk hvor jeg ikke skulle tro at noe skulle fange min oppmerksomhet at motivene kommer. Et vissent strå, en trestamme i bakgrunnen med snø på, eller som på det midterste bilde bare krattskog. Og bildet dannes. Det blir Gestaltisk, helhetlig, framgrunn og bakgrunn sammen, men strået som blir figur i dette bildet opptrer i framgrunn. Bakgrunnen kan virke rotete, men figuren hadde ikke vært den samme uten bakgrunnen. Jeg drar paralleller til mennesket, vi har med oss fortiden som en bakgrunn, men figurene, livene våres utspiller seg akkurat her. I et fotografi kommer akkurat her øyeblikket opp, det varer i øyeblikket som det trykkes på utløseren. Så har det blitt et minne. Fotografiet er minner. I disse tre bildene, tre forskjellige strå, med tre forskjellige bakgrunner. Også vi kan være tre forskjellige mennesker med tre ulike bakgrunner. Interessent ?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s