Dausjøelva ikke så død som den høres ut

Scroll down to content

Merkelig navn på en elv og et vann, Dausjøelva og Dausjøen. Kanskje har den fått navnet fordi den ligger så godt gjemt innerst i Maridalen. Vi er på jakt etter bever tidlig en søndags morgen, været er vakkert, det er mai måned, det yrer av liv i skogen. Vi fikk en opplevelsesrik morgen, Vi så to bevere, men kameraet var ikke klart så bilde ble det ikke, et rådyr dukket opp når vi satt og ventet, men litt for langt unna, og så var det alle fuglene da. Nå prøvde vi noe morsomt, vi hadde med fuglelåter på mobilen og en liten høytaler, den ble plassert i nærheten av oss. Først begynte vi med Løvsangeren, og løvsangeren kom, så prøvde vi på gulspurv og jammen kom ikke den også, så prøvde vi på måltrosten, men den lot seg ikke affisere. Litt lenger bort kom vi over et blåmeisepar som bygget sitt lille bo inne i et hull i en trestammen som en hakkespett hadde laget. Det var et flittig par som hentet kvist kvast og mose til reiret sitt. Her var vi forsiktig med å bruke lokkingen da vi var redde for å uroe dem for mye. Et Sangsvanepar møtte vi også, de hadde rede og lå på egg.  Vi ville ikke forstyrre dem og trakk oss tilbake.

3 Replies to “Dausjøelva ikke så død som den høres ut”

Leave a comment