Hestehovens legende virkning og hvitveisens giftighet

I Urtekildens planteleksikon kan jeg lese at hestehov eller leirfivel (Tussilago farfara, dansk: følfod, svensk: hästhov) har medesinsk virkning på f.eks. luftveisplager. Den er ikke bare en vakker vårblomst, men kan også brukes som medesin. Jeg har aldri prøvd det, men det er interessent å lese om de plantene jeg tar bilde av. Ikke bare er de vakre, men de har også en nytteverdi. Når jeg leser videre er hestehovsbladene faktisk merket som reseptpliktig legemiddel i Norge. Det går jo likevel an å sanke den inn selv og tørke den for medesinsk bruk. Den er bra for følgende: Slimløsende, hostestillende, svettedrivende, urindrivende, astringerende, sårlegende, krampeløsende, betennelseshemmende og immunstyrkende. Og den kan brukes ved Hoste, bronkitt, astma, bronkialastma, emfysem, luftrørskatarr, lungetuberkulose, krupp, hevelser, svuller, forstuinger, muskelsmerter, nervesmerter, årebetennelser, leggsår, verkefinger, brannsår, hodepine, øreverk og trøtte føtter.

Hvitveisen eller Anemone nemorosa derimot er en giftig plante som virker hud og slimhinneirriterende. Denne ble tidligere på 1500 tallet brukt ved byller, verkesår, revmatiske plager, leddsmerter, tannverk, frostknuter, vorter, fregner, solbrenthet og vanskelig helende sår. Man trodde at man kunne bruke planten til å trekke ut verk og den ble brukt til omslag rundt sår.

Hvitveisen er en vakker vårblomst som brer sitt teppe utover marken mellom bjørkestammene eller granstammene. Hestehoven er det aller første vårtegnet, den karrer seg vei gjennom jorden og trosser sneen. Begge er de vakre på hver sin måte.  Her er en liten bildeserie jeg tok her om dagen.